Dette er et nydelig dikt av Karin Boye som betyr utrolig mye for meg.
Det har fulgt meg igjennom store deler av oppveksten. Diktet var ett av mammas
favoritter, og på 80-tallet fikk hun en dame i Hønefoss til å laget dette til henne.
Da mamma døde i januar i år (noe jeg ikke har fortalt om i bloggen), da var jeg den
heldige (vi er 3 søstre), som vant diktet på loddtrekning. Det er dessverre ikke så
veldig fint innrammet, men jeg tar ikke sjansen på å ramme det om, har hengt sånn
så lenge at jeg får nok ikke rettet det ut. Men nå i sommer når det bli sol og litt
varmere igjen, da skal jeg male rammen slik at det passer litt bedre inn hos oss.
